Jarre på festningen

Lørdag 28. august spilte Jean Michel Jarre på Akershus Festning, som hovedartist på en festival, etter blant annet Röyksopp. Jarres første utendørskonsert i Norge ble en ubetingen suksess.

For noen få år siden var det utenkelig at Jean Michel Jarre skulle holde konserter tre år på rad i lille Norge. Ikke bare var han opptatt med enorme prosjekter i langt større byer, prosjekter som Norge ikke ville hatt råd eller mot til, men han turnérte heller ikke jevnlig. Å få til en utendørskonsert i Norge var både en stående spøk blant fansen og en langvarig drøm. Skulle det bli Frognerparken, rådhusplassen i Oslo, en fjord på Vestlandet eller innvielsen av Fornebu eller Operaen? Akershus Festning var allerede på 90-tallet et forslag som sirkulerte blant fansen. Ingen konsertarrangør torde invitere Jarre, som selv hadde idéer om konserter på Nordkapp og i Holmenkollen. 13 år etter sitt første Norgesbesøk i 1997 skulle det altså bli Akershus Festning som fikk æren. Over to år etter at den første idéen var sådd gikk festivalen Festningen 2010 av stabelen lørdag 28. august 2010, med tilsammen seks konserter på tradisjonsrike Festningsplassen.

Festningen 2010 var den første utgaven av det som forhåpentligvis skal bli en årlig happening. Noe av poenget er dessuten at festivalen skal ha en litt annen musikalsk profil enn de andre festivalene, gjerne relatert til elektronika og symfonisk rock. Arrangørene hadde derfor Jean Michel Jarre som førstevalg som hovedartist, ikke bare fordi han er den elektroniske musikkens superstjerne, men også fordi han ville være i stand til å gi festivalen en skikkelig kickstart. Få artister har så mange konsertsugne fans som Jarre, og det faktum at Jarre ikke har spilt utendørs i Norge før talte også til fordel for både ham og festivalen.

Dagen før festivalen ankom Jarre til Gardermoen ved 16-tiden, uten livvakter eller assistent. Han reiste rett til festivalplassen, der han begynte lydprøver ved 19-tiden, etter at hans teknikere hadde rigget lys og instrumenter hele fredagen. Lydprøvene holdt på i mange timer; da undertegnede forlot Festningsplassen ved 23-tiden fredag kveld var han fortsatt ikke ferdig. Først ved 03-tiden, flere timer senere enn planlagt, anså Jarre seg ferdig og tok kvelden. Lydprøvene startet med bassgangen til Oxygene 2, og det slo de få fremmøtte hvor effektive de enkle men suggererende rytmene var. Vi kunne også se projeksjoner som ikke ble brukt på selve konserten, blant annet en hel vegg fylt av Jarres navn på et rutenett. At Jarre var den første artisten til å gjøre lyd- og lysprøver kom troligvis av at han hadde det mest komplekse showet, og derfor trengte mest tid. Dessuten er Jarre en perfeksjonist og kontrollfreak, som ikke overlater noe til tilfeldighetene, ei heller gjør han noe på ren rutine.

Festningen 2010 åpnet portene ved 14-tiden og en time senere startet The Irrepressibles og The New Vine festen. Hverken disse eller The Very Best, som spilte før Röyksopp, representerte musikkstilen til tromsøværingene eller franskmannen, men det la ingen demper på stemningen. Det gjorde heller ikke Forsvarets Stabsmusikkorps, som ved 18-tiden innledet med kanonsalutt og utdrag av musikk fra det norskproduserte dataspillet Age of Conan. Foruten de to store trekkplastrene var det kanskje den episke orkestermusikken publikum satte størst pris på. At det var Röyksopp og Jarre folk flest hadde kommet for å se, var heller ikke så vanskelig å skjønne. Publikum strømmet jevnt og trutt inn på Festningsplassen helt fram til 19-tiden, og JMJ FKNs uvitenskapelige spørreundersøkelse avslørte også at 80-90% kom hovedsaklig for å oppleve Jarre. Resten synes både Jarre og Röyksopp var hovedattraksjon, mens ingen oppga at de gledet seg mer til norsk elektronika enn fransk. Utover det musikalske tilbudet var det på festivalplassen dessuten satt opp flere mat- og drikketelt samt et hundretalls benker, noe som ga en ordentlig festivalstemning.  

Jean Michel Jarre er kjent med regnvær; både Destination Docklands i London (1988) og Aero i Aalborg (2002) ble preget av kraftig regnvær (det hjalp veldig lite at konserten i Danmark ble holdt midt ute på en leirete åker), og værmeldingen hadde i en uke spådd varierende vær. Og varierende ble det, med hovedvekt på gråtunge skyer, duskregn og et par mindre regnskyll. Men nordmenn er godt vant og godt rustet, og det triste været la ingen nevneverdig demper på stemningen. Faktisk opphørte duskregnet da Jarre spilte sin første låt, og startet såvidt i det siste låt ljomet ut over Festningsplassen. «Even the weather gods are with us» konstanterte Jarre fra scenen, etter at han først hadde fastslått at «frogs like rain!»

Jarre turnérer i år over hele Europa med sitt innendørsshow 2010, som besøker alt fra O2 Arena i London til en ennå ikke ferdig bygget arena i Polen. Jarres besøk på Akershus Festningen er (i skrivende stund) den eneste konserten i Norden, og en av bare fem utendørskonserter. Dessuten er den én av bare to konserter som holdes på en spesiell plass, altså utenfor en tradisjonell konsertarena. Akuratt nå er Jarre inne i en pause i turnéen, og hadde derfor anledning til å komme til Norge for å sette opp en utendørsversjon av sitt 2010-show. Konserten har vært forhandlet og planlagt siden tidlig på våren, blant annet med det formål å legge ekstra penger på «mer av alt» for å gi publikum en opplevelse utenom det vanlige. Mens de fleste byer i år må nøye seg med en tøff innendørskonsert, gikk arrangørene sammen med Jarre litt lenger, noe som ikke bare gjorde konserten til en suksess, men også til et spesialprosjekt kun for Oslo. Kanskje ikke helt som i Paris, Moskva eller Houston, men likevel noe av det mest spektakulære som er fremført på norske scener!

Jarre var hovedartist på festningen og skulle etter planen starte 22.30. Nokså presis tonet Waiting for Cousteau ut, og buldrende synther fikk nesten 16.000 tilskuere til å rette øynene mot scenen. Men der fantes ingen Jarre; han kom gående inn fra venstre (sett mot scenen), ned fra tribunen og gjennom folkehavet, og jobbet seg opp mot scenen slik at publikum endelig kunne ønske ham velkommen med et brøl. I to hele timer serverte Jarre sine magiske melodier, fremført stort sett live (fire musikere har bare 8 armer) og friskt arrangert. Utvalget av låter var det samme som på andre konserter i år og veldig likt Spektrum-konserten i 2009, men det betydde ingenting for publikum, som i stor grad opplevde Jarre live for første gang. Det er uansett en helt annen ting å høre Jarre utendørs enn innendørs. Ikke bare er lyden bedre, men Jarre har helt rett når han sier at elektronisk musikk faktisk passer bedre utendørs enn tradisjonell rock og pop. Dessuten spiller det visuelle showet en avgjørende rolle. Jarres musikk er på ingen måte kjedelig, men han går ikke kledd i lårkorte kjoler og danser hverken samba eller geriatri-break som visse andre artister gjør, så publikum har ingenting å se på. «Old guys with laptops are not sexy to look at» som Jarre pleier å si. Elektronisk musikk er abstrakt og kan derfor med fordel visualiseres, noe Jarre ikke bare er kjent for men også en mester i.  Lørdagens show var basert på årets turnéproduksjon; seks flerfargelasere, sceneduk med video og projeksjoner, lyskoreografi og LED-lamper. I tillegg hadde festivalens arrangør spandert to kraftige grønne lasere i to tårn på utsiden av Festningsplassen, publikumslys samt et gedigent fyrverkeri. Mens den opprinnelige planen var å fyre av fyrverkeriet til to av Jarres låter og resten som en bonus i Oslonatta etter at konserten var over, ble planen endret til å inkludere himmelpyro på seks av låtene. 1,2 tonn krutt ble brukt til fyrverkeriet (tilsvarer over 8 tonn fyrverkeriutstyr) og dette ga konserten det siste lille ekstra som den trengte for å bli en opplevelse utenom det vanlige. Det meste av fyrverkeriet var svært vakkert, storslått og godt sammensatt, noe publikum også ga uttrykk for, men etter min mening burde det vært litt anderledes planlagt på Souvenir of China (til denne låta passer enkle og elegante bomber, som faktisk ble brukt, men det burde vært litt flere av dem) og Rendez-Vous 2 (fyrverkeriet begynte ved låtas finale, men avsluttet før finalen var over). Dette er nok bare pirk fra undertegnede som har skuet snart 20 Jarre-konserter; fyrverkeriet var absolutt en Jarre-konsert verdig.

Foto: JMJ FKN

Den berømte laserharpen ble brukt to ganger, til publikums store fornøyelse. Harpen er Jarres mest kjente varemerke foruten selve synthesizerne, og fungerte feilfritt (noe den ikke alltid gjør). Jarre improviserte også noen riff på harpen, for å rydde unna enhver tvil om at den faktisk fungerer. En ekstra dimensjon ble gitt av det lave og tette skylaget, som fungerte som lerret for harpens stråler, som møttes i tydelige punkter på himmelen. Det er slett ingen overdrivelse at Jarre også bruker himmelen som et element i sine show! Under de foregående konsertene hadde publikum også kunnet se hva som foregikk på scenen via storskjerm, men den ble tatt ned da Jarre stod for tur. Om det skyldtes at laser og lys ville gjøre det vanskelig å filme uten spesielle opplegg skal ikke sies, men fravær av storskjerm med scenebilder er faktisk et kunstnerisk poeng; man kommer ikke til en Jarre-konsert for å se selve mannen Jarre, men hans arbeid, som jo er bilder og lys i storformat, samt allestedsnærværende lyd. Scenebilder på storskjerm ville på mange måter vært bortkastet for årets konsert, fordi man da ville studert skjermen og kanskje glemt det store bildet, som bokstavelig talt er designet for å sees på avstand og i stort format. Fravær av storskjerm og dermed mulighet til å se menneskene på scenen kan ikke betraktes som en feilvurdering eller mangel, men som et bevisst valg for å gi publikum mer livekonsert og mindre TV. En storskjerm ville heller aldri klart å formidle den spesielle hypnotiske stemningen som hundrevis av Equinoxe-figurer eller 3D-synth-videoen skapte på det gigantiske bakteppet. På samme måte bygget fyrverkeriet opp under opplevelsen; når det ikke var full pyropakke på alle låter, slik det har vært på enkelte tidligere konserter, blir det en fin og jevn stigning i showet. Det er aldri lurt å kjøre ut alle overraskelsene fra begynnelsen av, men Jarre hadde, i samarbeid med fyrverkerisjef Espen Kolstad, spredt «de store kanonene» godt utover slutten. Riktignok var det veldig lite av selve festningen eller slottet som ble integrert i selve konserten, men totalpakken var upåklagelig. Større og bedre enn dette blir det neppe i Norge, hverken for Jarre eller noen annen artist.

Med seg på scenen (som var 90 meter bred og 30 meter høy) hadde Jarre med seg tre musikere; Francis Rimbert, hans «våpendrager» i alle sammenger siden 1986. Claude Samard, multi-instrumentalist som har jobbet med Jarre siden 2004. Og Jerome Guguen, ny musiker av året som erstatter veteranen Dominique Perrier, som av familieårsaker ikke kan være med på årets turné. Jarre selv var energisk og positiv under hele konserten; han løp, hoppet, vinket og pratet (hans «takk, takk, takk, and takk» kommer til å bli en klassiker), og anerkjente til og med Norge som en miljøvernnasjon da han introduserte Adagio. Kanskje tenkte han på at Norge opprettet verdens første miljøvernminister og departement, under Olav Gjærevoll i 1972. Adagio er en hittill uutgitt, nedtonet låt som visualiseres med nøkkeltall som sier noe om verdens helsetilstand, for eksempel hvor mye olje som produseres kontra hvor mange mennesker som er uten rent vann. Jarre forklarte at han som UNESCO-ambassadør involverte seg sterkt i miljøspørsmål, og stemningen ble dempet og nesten alvorlig da det gikk opp for folk at budskapet i fremførelsen var viktig, og at det ikke bare var «show».

Det er lett å karakterisere både festivalen som sådan og Jarres konsert som en ubetinget suksess:

  • Jarre leverte et flott show, uten tekniske feil og med stor entusiasme
  • Jarres konsert var forsterket med effekter slik publikum ønsket og forventet
  • Festivalen ble helt utsolgt, takket være en god grunnidé, solid markedsføring og bra artister
  • Publikum responderte meget positivt på både Röyksopp og Jarre (om enn på den litt dempede norske måten)
  • Bra kombinasjon av hovedartister, symfoniorkester og oppvarmingsband
  • Ingen synlige tekniske eller logistiske problemer av betydning under festivalens gang
  • Hyggelig pris på festivalbilletten

Selve festivalavviklingen gikk uten større problemer, sett fra publikums side. Både servering, toaletter og informasjon var det nok av, og det var aldri noen sikkerhetsproblemer å se. Eventuelle problemer ble løst uten at det påvirket publikum. Det fantes både nødutganger og førstehjelpsområde, og mange vakter patruljerte området. Festivalens planløsning var grei og oversiktlig, kanskje med unntak av en «øy» midt på festningsplassen der miksertelt og drikkevarer var plassert. Dette gjorde at publikum trengte seg tettere sammen på den ene halvdelen av området, ettersom ankomst til plassen kun var på den ene siden. Kanskje var disponibelt areal noe i minste laget, men til gjengjeld ble det mer intimt og koselig enn på et tilfeldig jorde eller i en generisk park. Jeg liker forresten ikke den norske tradisjonen med å hente øl hele tiden under konserter, da må man ikke bare hente nye glass men også bane seg vei til toalettene. Drikke øl kan man vel gjøre når man venter på konserten, ikke under? Til å være en helt ny festival må Festningen 2010 dog sies å ha gått knirkefritt, både logistisk og artistmessig.

Låtliste (* indikerer fyrverkeri):

Oxygene 2
Magnetic Fields 1
Equinoxe 7
Equinoxe 5
Laser Harp (Rendez-vous 3)
Magnetic Fields 2
Souvenir of China *
Oxygene 5
Variation 3
Theremin
Equinoxe 4
Adagio
Industrial Revolution 2
Rendez-Vous 2 *
Rendez-vous 4 *
Chronologie 6
Chronologie 2 *
Oxygene 4 *
Oxygene 12
Calypso 3 *

Låtene er med andre ord omtrent de samme som i 2009, men i en litt annen rekkefølge. Jarre blir av kjernefansen kritisert for å by på liten variasjon i låtlistene sine, men når poenget er å spille for fans som sjelden eller aldri har vært på en konsert før, er det naturlig nok hitene og de beste konsertlåtene man vil høre. Tror dog ikke at hverken Jarre eller publikum ville hatt vondt av å høre Chronologie 4, Oxygene 7 og 8 eller Arpegiator litt oftere. Årets konsertkonsept skal dessuten ha pluss i margen for videoprojeksjoner, noe som var nesten totalt fraværende i 2009. Men hvorfor ingen Circle of Life-video til Oxygene 12?

Jarre har nå fremført alle sine konsertformater i Norge; arenashow, intimkonsert og utendørs «megakonsert». Selv om lørdagens festningskonsert hverken var gigantisk i Jarre-målestokk eller 100% unik for festningen, tror jeg nå vi har nådd en slags grense for hva vi kan få se av Jarre i Norge. Kanskje vil han om noen få år komme tilbake til Oslo Spektrum eller Telenor Arena, men noe totalt anderledes enn hans norske 2010-konsert tror jeg neppe blir aktuelt i Norge. Det vil også overraske meg om Jarre kommer tilbake i 2011 eller 2012 allerede. Eller er kanskje fansen veldig lojale og veldig sulten på mer?

Flere bilder samt rapport fra fan-møte følger!

Advertisements

18 Responses to Jarre på festningen

  1. Flimmeren sier:

    Takk for god oppsummering av konserten og det som foregikk før, under og til dels etterpå. Du referte til en del ting jeg ikke kunne se selv. Alle snakker om det fantastiske fyrverkeriet og lysshowet som fant sted. Men siden jeg stod bare 10 meter midt foran scenen mistet jeg naturlig nok det store bildet. Uten at det gjorde så mye – heh – å ha såpass flott orkesterplass til Röyksopp med Robyn og Annelie Drecker – og dernest Jean Michel selv er få forunt. Å få den berømte laserharpen rett opp foran seg gir en fantastisk effekt jeg tror man kanskje mister litt på avstand selv om showet er designet for store arenaer. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

    Men litt info; Francis Rimbert hadde ihvertfall ved én anledning problemer med en synth hvor outputen åpenbart sviktet (tror det var i starten av Equinoxe 4). Det foregikk ihvertfall hektisk aktivitet i skyggen borte ved keyboardet mens en tekniker prøvde å finne ut av problemet. Men for å være helt ærlig synes jeg slikt bare er en del av totalopplevelsen og gjør det litt mer underholdende. Og gutta var proffe – straks de hadde funnet ut av problemet, skled Rimbert inn i lydbildet igjen som om ingenting hadde skjedd og med et øre-til-øre smil. Dette var helt åpenbart ting man hadde drillet på tidligere.

    Ellers må jeg få lov til å si at noe jeg aldri ser folk kommenterer er den gode stemningen som hersker på scenen når Jan Mikkel med kompani opptrer. Det er kanskje ikke så tydelig på avstand, men når du har menneskene rett foran deg kan du se det faktisk hersker en veldig avslappet og vennlig stemning – til tross for at sjefen selv spretter omkring og til tider kan virke litt for manisk.

    Av mangel på et bedre uttrykk vil jeg kalle dette for en «feel good» konsert. Heh – og lyden var definivt bedre her enn fjorårets konsert i Spektrum (ihvertfall fra min posisjon). For å ikke snakke om hans forrige turnè hvor han nettopp hadde lansert Oxygene 7-13 hvor trommeslageren stod og hamret på en enorm gong-gong så svetten silte, men det var splitter pine umulig å høre den, til tross for at man satt nesten rett foran den.

    Så oppsummert – en svært god konsert av Sjefen, og definivt den beste av alle Jarre-konsertene jeg har vært med på.

  2. Frode Dahl sier:

    Vil bare påpeke i en ellers så prikkfri artikkel, at han ikke spilte «Laser Harp» som du har skrevet på låtlista, men derimot «Rendez-Vous 3».

    • JMJ FKN sier:

      Hei! Mange Jarre-titler har doble titler, eller undertitler. Iblant refereres RV3 til som RV3, iblant som Laser Harp. Men ettersom publikum kjenner den best som RV3 skal jeg gi deg rett og føye til RV3 🙂

  3. Jan Erik Gulliksen sier:

    Takk for en flott oppsumering. Er vist ening med deg på det meste også. – Jarre Forever –

  4. Jeanbatman sier:

    Thanks for this complete review. Very nice reading.
    I hope we will get the pictures from this electronic day !

  5. Leelene sier:

    Angående Röyksopp (lit notis): Det som gav mest jubel var när Robyn äntrade scenen och man märker verkligen vilken otroligt bra liveartist hon verkligen är. Att en synth krånglade till det för Röyksopp märktes inte så mycket av då både Svein och Torbjørn är mästare på att rädda sig ur sådana fel. Det är ju faktiskt först när något inte funkar som det skall som man verkligen ser om en artist är superbra live eller bara vanlgt bra. Elvis skrattade sig igenom Are You Lonesome Tonight och räddade situationen, Röyksopp skämtar med publiken och är så pass roliga att de nästan är lika bra som stå-upp komiker som de är artister. Mycket proffesionellt. Röyksopp är verkligen de två söner Jean Michel Jarre behöver som pappa till Elektronisk musik, och det skall Norrmän vara otroligt stolta över!

  6. Rune sier:

    Bra oppsummering av konserten! :o)

    Jeg merket at «Circle of life»-videoen startet i de første sekundene av Oxygene 12, men så forsvant den og bakgrunnen ble ensfarget. Kan ha vært en teknisk feil?

    En annen liten teknisk glipp var da lyden forsvant fra venstre høyttalersett under Oxygene 5, men den kom ganske kjapt tilbake igjen.

    Og jeg la merke til at den ene «strengen» på laserharpa (den som Jarre hadde helt ut til venstre for seg) hadde et problem slik at istedet for å holde en lang tone så fyrte den av samme nota om og om igjen, som om den var helt i kanten av området som sensoren kunne se slik at deteksjonen ble upålitelig.

    Som amatør-laserharpe-bygger måtte jeg le litt for meg selv da jeg kjente jeg meg godt igjen i akkurat den problematikken. :o)

    Jeg filmet hele konserten. Bildekvaliteten er litt så-som-så (jeg var mer opptatt av å oppleve konserten enn å filme den), men lydkvaliteten ble veldig bra takket være en ekstern mikrofon som jeg «smuglet» inn på plassen i lomma til regntrekket på undersida av ryggsekken (det ble aldri klart om det offisielt var lov med kamera- og opptaksutstyr eller ikke, men who cares!).

    Disse videoene tar laaaang tid å laste opp og prosessere på YouTube, men de vil komme etter hvert på en av mine YouTube-kanaler, nærmere bestemt her:
    http://www.youtube.com/runefoshaug

    Det var også trivelig å møte på Glenn fra Jarre.no på vei ut fra festningen. Liten verden (eller veldig lett gjenkjennelig T-skjorte, hehe). 😉

    Jeg synes Jarre tar soloen litt vel langt på Oxygene 5, men «mad scientist»-imaget i denne og Variation 3 funker jo bra da. 🙂

    Alt i alt var det en flott konsert, og betydelig bedre lydkvalitet enn i Oslo Spektrum i fjor, men det kan kanskje også skyldes flaks/uflaks med hvor man er plassert i forhold til lydkilden. Der jeg sto var det iallefall meget god lyd, dempet ned med et par musiker-ørepropper kunne jeg høre masse flotte detaljer i lyden av de analoge synthene.

    • Rune sier:

      Nå har jeg fått lastet opp noen av videoene fra konserten. Disse kan dere finne her:
      http://www.youtube.com/rufo1976

      Jeg opprettet en ny kanal pga. frykt for copyright-spøkelset. 😉

    • Flimmeren sier:

      Enig med du når det gjelder et par av de improvisasjonene han kjørte. Men disse var enda mer utstrakte i fjorårets konsert, og etter min mening kunne han godt ha droppet disse. Men – når resten av showet er så bra, kan man nesten ikke klage.

      Forresten – takk for at du lastet opp disse klippene. Og hvis du på noen av opptakene ser en tulling som hopper opp og ned og klapper rett foran sjefen – så det er altså meg.

      Helt avslutningsvis – han nevnte i en bisetning noe om at konserten ble filmet. Vet noen om dette er for å bli releaset på en DVD eller om det bare var til internt bruk?

      • JMJ FKN sier:

        Eventuell filming er bare til internt bruk. Det er hvertfall ikke planlagt noen DVD. Med litt flaks jo klipp dukke opp som ekstramateriale på en annen DVD, dog.

  7. zoolook1980 sier:

    for strart: thank you for ‘the welcome’ to jarre.no

    nice meeting, nice exchange (so… some problem with my english…)

    i post littel part of my pics on my face book and my flickr page (http://www.flickr.com/photos/zoolook1980/sets/72157624718274793/)

    for my blog (special tour ) in this week ( problem with my web connection)

    http://www.jarre2010.canalblog.com

    Vincent
    Zoolook1980

  8. Magne sier:

    Det ble filmet og vist på storskjermen lengre bak. Tror det ble noe feil på den fremre storskjermen helt på slutten av Røyksoppkonserten,Fargene ble rare og glødet helt til slutt. Enormt bra konsert, Endelig utendørskonsert på meg også!!!!

  9. Remi Haugstvedt sier:

    Hei.
    Har hørt på Jarre i over 25 år, men dette er den første konserten jeg har vært på.
    Hvorfor i svarte har jeg ikke gjort dette før ?
    Dette var sinnsykt bra og man sitter igjen med en følelse av kjærlighetssorg. Dette traff mitt i hjertet !
    Er det noen krefter som jobber for å få Jarre tilbake til Norge? Jeg synes Jarre og Røyksopp utfylte hverandre på en fantastisk måte. Tenk dere en turne med dem i lag, Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø ?
    Mannen drar på årene, hva venter vi på ?!

    • Flimmeren sier:

      Det *hadde* vært en glimrende kombinasjon – og hvem vet – kanskje det blir et samarbeid i fremtiden? Underligere ting har skjedd.

      Men du har vært heldig med konserten – dette er den absolutt beste av konsertene hans jeg vært med på. Ingen over, ingen ved siden!

  10. Kvamsky sier:

    Konserten var knall, men som vanlig savnet jeg (og mine mange Jarre-fans) låter fra Zoolook! Kan ikke forstå hvorfor han ikke spiller mer fra dette albumet.

    Så heller ingen fyrverkeri da jeg stod helt foran.
    Noen la kanskje merke til meg, da jeg hadde en blå hjemmelaget Jean Michel Jarre-jakke på meg!

    • JMJ FKN sier:

      Hey – JMJ spiller sjeldent låter fra Zoolook-albumet av den grunn at lydbildet og instrumentene og spilleteknikkene som kreves ikke går veldig bra sammen med de øvrige låtene. Sagt på en annen måte; hvis 9 av 10 låter krever analoge synther og tradisjonell spilleteknikk, blir det for mye pes (for å si det på godt norsk) å tilpasse for, øve inn og rigge til for et album som Zoolook, som vi alle vet er litt spesiell mtp. lydkilder, innspilling, fremføring, etc. Dog skal du ikke miste håpet om at Ethnicolor kan bli fremført igjen, da det er den låta som av og til spilles fra albumet (senest i Athen i 2001 om jeg ikke husker feil).

  11. Kvamsky sier:

    Ethnicolor er jo også den kuleste, så det er bare å håpe det skjer neste gang! 🙂
    Takk for infoen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: