Electronica 1 og 2 anmeldelser

Electronica: Albumprosjektet som tok fem år å produsere med 30 gjesteartister og 2.5 timer helt ny musikk. Jarres comeback etter 8 år er ikke småtteri.

På grunn av tidsbrist har fanklubben foreløpig rukket bare kortere anmeldelser av Electronica 1 (2015) og Electronica 2 (2016). Lengre anmeldelser er planlagt. Disse anmeldelsene ble skrevet i 2015 og 2016 for et generelt publikum.

album art electronica 1 time machine medium2Electronica 1: The Time Machine
Etter åtte år uten nytt materiale er synthhelten Jean Michel Jarre igjen på banen med et ambisiøst dobbeltalbum. Jarre har tidligere hatt mange typer gjestemusikere på platene sine, men på Electronica 1 tar han det helt ut og samarbeider på likefot med kremen fra den internasjonale elektronikascenen; Air, Tangerine Dream, Moby, John Carpenter, Vince Clarke, Laurie Anderson, Armin van Buuren, Massive Attack, med flere. Del to kommer i april 2016 med bidrag fra Yello, Gary Numan, The Orb, Hans Zimmer og andre. Egentlig en absurd samling av toppnavn!

Electronica er et slags tidskart over de siste 40 årenes elektroniske musikk, koblet sammen med Jarres personlige favorittartister. Dette har resultert i stor variasjon; alt fra optimistisk arenatrance til mørk dommedagselektronika. Lydbildet er moderne og lekkert produsert med mange fine detaljer, og selv om Jarre tar få sjanser, er det ikke gjort i en håndvenning å få med seg alt. Legger du f.eks. merke til SID-lydene? De mange lydmessige referansene til Jarres egne album hever produksjonen fra å være “bare” profesjonell og helstøpt til personlig og unik. Som et ekstra lag har låtene også konseptuelle temaer om sosiale medier, teknofobi og menneskets forhold til naturen.

Jarre har i bunnen komponert alle låtene selv, noe man kanskje ikke skulle tro hvis man er opphengt i mannens 70-tallsklassikere. Albumet sprenger ingen grenser, men Jarre har uten tvil lagt fram 16 gode argumenter for hvorfor han alltid har vært og fortsatt er relevant på elektronikascenen.

Tre favoritter: The Time Machine (med Boys Noize), Zero Gravity (med Tangerine Dream), Rely On Me (med Laurie Anderson).

Terningkast 5.


electronica-2-front-cover-smallElectronica 2: The Heart of Noise
Del to av den franske synth- og konsertpioneren Jean Michel Jarres prosjekt Electronica er laget i tett samarbeid med den samme type blanding av internasjonale toppnavn og talentfulle undergrunnsartister som gjorde del en svært fremgangsrik. Her medvirker Gary Numan, Sébastien Tellier, The Orb, Yello og Jeff Mills for å nevne noen. Utvalget er nermest basert på Jarres egen platesamling, fra hvor han inviterte artister han selv liker, men som også har bidratt med særegne lydbilder i forskjellige stadier av elektronikahistorien.

Electronica 2 spenner fra klassiske Jarre-landskaper til moderne elektropop, men med forventede avstikkere til andre sjangere. Sammenliknet med Electronica 1 scorer albumet bedre på popfronten, med sterke bidrag fra Christophe, Pet Shop Boys, Cyndi Lauper og Primal Scream. Svevesynth-fansen får også sitt i sporene med Rone og Hans Zimmer, og i de tre låtene Jarre har laget alene. Hvem Jarre tror skal like trancefrenetiske Exit med Edward Snowden (ja, eksilhacktivisten som USA vil ha utlevert fra Russland) eller Peaches pulsurbane rapping i What You Want er mer uklart. Jarre har for vane å overraske fansen, men disse to sporene kan bli sure sitroner for enkelte.

Bredden, variasjonen og det historiske tilbakeblikket var kanskje mer komplett og eksplisitt på forrige album, blant annet med deilig retromusikk fra Jarre i samspill med Tangerine Dream. Electronica 2 er mer nåtidsfokusert og savner også noen definitive, udiskutable høydepunkter. To-tre låter virker også mindre utviklet enn man kunne forventet, som det litt for minimalistiske Julia Holter-samarbeidet. Innsigelsene oppveies langt på vei av en prikkfri produksjon og av at flere av låtene vokser ved gjentatt lytting. Bak musikken finnes det dessuten flere interessante budskap, ofte relatiert til menneskers (mis)bruk av teknologi.

Electronica 2 er ikke helt på høyden med forløperen, men er likevel verdt pengene. Og har du problemer med enkelte av låtene, gjør som Jarre selv oppfordrer deg til å gjøre; velg dine favoritter i en egen spilleliste. Vi lever tross alt i en zappekultur.

Terningkast 4.

Tre favoritter: Switch on Leon (med The Orb), Brick England (med Pet Shop Boys), Falling Down (Jarre solo).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: